Den første engel:

​

Åp. 14:6.7 Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» 

​

Hva vil det si å «frykte Gud»? Hva har det å frykte Gud med evangeliet å gjøre, og hva har evangeliet med å holde Guds bud å gjøre?

​

«Frykt Gud og gi ham æren» (Åp 14,7) forkynnes i sammenheng med «det evige evangelium». Erkjennelsen av hva Kristus har gjort for vår frelse resulterer i en positiv respons.

​

I Åpenbaringen henger frykt for Gud og det å gi ham ære, nøye sammen (Åp 11,13; Åp 15,4). Det første betegner et rett forhold til Gud (Job 1,8), og det siste viser lydighet mot ham.

​

Å frykte Gud betyr ikke at vi er redd ham, men at vi tar ham alvorlig og gir ham den plass han fortjener i vårt liv. Guds folk i den siste tid er de som frykter Gud (se Åp 11,18; Åp 19,5). Den som frykter Gud, ærer ham ved sin lydighet (5 Mos 5,29; Fork 12,13) og avspeiler hans karakter (1 Mos 22,12).

​

Motivet for å frykte Gud og gi ham ære er at timen da han skal holde dom, er kommet (Åp 14,7). Dommen her er dommen før Jesu annet komme. Formålet med denne dommen er å se om vi virkelig tjener Gud (dette ses av våre gjerninger). Når dommen er slutt, er hvert menneskes skjebne avgjort (Åp 22,11), og Jesus kommer og lønner den enkelte etter hans gjerninger (Åp 22,12).

​

Dommen i Åp 14 er en del av evangeliet. For dem som har et rett forhold til Gud, er dommen godt nytt: Den betyr frelse og frihet. Men den er dårlig nytt for de utro. Budskapet om den kommende dommen er et kall om å vende om til Gud, for Gud vil ikke at noen skal gå til grunne, men at alle skal nå frem til omvendelse (2 Pet 3,9).

Åpenbaringen viser at den avgjørende problemstillingen i jordens siste krise vil være tilbedelse og lydighet mot Gud ved å holde hans bud (Åp 14,12). Verdens befolkning vil bestå av to grupper: de som frykter og tilber Gud, og de som frykter og tilber dyret.

​

Tilbedelse står sentralt i de fire første budene (2 Mos 20,3-11). Åpenbaringen tyder på at disse budene blir tegnet på troskap mot Gud i den siste krisen. Den siste konflikten mellom Kristus og Satan vil dreie seg om tilbedelse og de første fire budene.

​

Hovedspørsmålet i den siste krisen understrekes av den andre formaningen i det første englebudskapet. Kallet om å «tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder» (Åp 14,7) er en henvisning til det fjerde bud (2 Mos 20,11). Dette viser at kallet om å tilbe Skaperen er gitt i sammenheng med sabbatshelligholdelse.

I budet, som i resten av Bibelen, henger sann tilbedelse sammen med den riktige hviledagen. Den syvende dag er et tegn på vårt forhold til Gud (2 Mos 31,13; Esek 20,12). Den første engelens budskap viser at verdens mennesker vil bli kalt til igjen å tilbe Gud som skaper og la ham få sin rettmessige plass i deres liv.

 

«Feiringen av den falske sabbaten i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde bud, vil være en lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud vil være en lojalitetserklæring til Skaperen. Mens den ene gruppen godtar tegnet på troskap mot jordiske makter, og dermed tar «dyrets merke», velger den andre gruppen lojalitetstegnet på Guds autoritet og får dermed «Guds segl.» – Alfa og Omega, bind 8, side 109–110

​

Andre og tredje engel kommer!