top of page

Hvem forandret Guds sabbat?

Den katolske kirke sier: Vi forandret dagen.

 

Det er lørdag, ikke søndag, som er sabbaten. Kirken forandret sabbatens helligholdelse til feiring av søndagen. Det må være ganske forvirrende for protestanter å helligholde søndagen til tross for at Gud uttrykkelig sier: *Hold sabbaten hellig+. Ordet søndag forekommer ikke noe sted i Bibelen, og derfor underordner protestantene seg, uten å vite det, under den katoalske kirkes autoritet. - Canon Cafferata i The Catechism Simply Explained, s. 89.

breaking gods com.jpg

Kardinal Gibbon taler rett frem Man kan lese Bibelen fra Første Mosebok til Åpenbaringens bok uten å finne en eneste linje som beviser at søndag skal feires. Bibelen påbyr helligholdelse av lørdagen, den dagen vi aldri holder hellig. - Faith of Our Father.

 

Fader Enright Bibelen sier: Kom hviledagen i hu så du holder den hellig. Men den katolske kirke sier: Nei! Med min guddommelige makt avskaffer jeg sabbaten og befaler deg å helligholde ukens første dag. Legg merke til at hele den siviliserte verden bøyer seg i ærbødig lydighet for den hellige kirkens befaling. - Fader T. Enright.

 

Dr. Eck. Kirken har forandret sabbatshelligholdelsen til helligholdelse av søndagen med sin egen, og ikke med Skriftens autoritet. - Dr. Eck, skarpskodd advokat og forkjemper for den katolske kirke i striden med Martin Luther.

 

Den nyomvendte katekisme Denne mottok den apostoliske velsignelsen av pave Pius X og sier angående forandringen av sabbaten: Spørsmål - Hvilken dag er sabbatsdagen? Svar - Lørdagen er sabbatsdag. Spørsmål - Hvorfor holder vi søndagen i stedet for lørdagen? Svar - Vi holder søndagen i stedet for lørdagen fordi den katolske kirke på kirkernøtet i Laodikea (år 336) overførte lørdagens hellighet til søndagen. - 2. opplag, s. 50.

 

Catholic World Kirken tok den hedenske søndagen og gjorde den til den kristne søndag. Følgelig ble den hedenske søndag, tilegnet Mithra (solguden), den kristne søndag hellighet til Jesus. Catholic World. 

 

Historien forteller

 

Artikkelen "søndag" Pears Eneyclopaedia Den første dag i uken. I antikken var det den dagen solen ble tilbedt. I kirkens tidlige tid begynte de kristne å helligholde den første dag i uken, for å feire oppstandelsen og dessuten holdt de dekalogens syvendedags sabbat. Gradvis oppga man syvendedags sabbaten, og den første dag ble innført som den kristne hviledag, til tross for at den manglet støtte i Bibelen. Den første søndagslov ble gitt av Konstantin den store 321 e. Kr., og her ble det påbudt at alle skulle hvile fra sine sysler på denne Asolens ærverdige dag.

 

Artikkelen Asabbat, Pears Encyclopaedia Bibelens navn for den syvende dag i uken, kalt hviledag i det fjerde bud. Den tilsvarer lørdagen i den moderne almanakk. Den kristne søndag er den første dag i uken. Ikke noe sted i Skriften blir denne kalt for sabbat, til tross for at dette navn iblant blir feilaktig brukt om den.

 

William Fredrick (historiker) Hedningene var et avgudsdyrkende folk som tilba solen, og søndagen (solens dag) var deres helligste dag. For å nå folket på dette nye felt synes det ikke bare naturlig, men endog nødvendig å gjøre søndagen til kirkens hviledag. Kirken kunne naturligvis nå dem lettere ved å feire deres dag.

 

Charners Encyclopaedia Uten tvil er den første kjente kirkelige eller sivile lov om søndagens helligholdelse som sabbat, Konstantins sabbatslov gitt år 321. - Artikkel søndag.

 

Eusebius Alt det som det var vår plikt å gjøre på sabbaten (den syvende dag i uken) har vi (Konstantin, Eusebius m. fl.) overført til Herrens dag (den første dag i uken), da det var mere passende å utføre det på denne dagen. - Eusebius, biskop ved Konstantins hoff (338).

 

Da hedenskapet kom inn i kirken Øst for Titus' triumfbue i Rom finnes det enda et minnesmerke fra Konstantins regjeringstid - den triumfbue som bærer hans navn. Den oppført i året 315 e. Kr. til minne om hans seier over Maxentius ved Milvin-broen nær Rom år 312 - den seier som man antar ga støtet til keiserens omvendelse til kristendommen.

 

Konstantins store plan Det er mange grunner til å betvile ektheten av hans omvendelse, som mange historikere har påvist. Man har hevdet at keiseren i virkeligheten innlot seg på en ærgjerrig politisk plan for å garantere sin regjerings fremgang.

 

Edwardson sier: Konstantin hadde lagt merke til, som han selv sa, at de keisere som hadde forfulgt de kristne, oftest hadde fått en sørgelig ende, mens hans far, som hadde vært velvillig mot dem, hadde hatt fremgang. Hvis han nå kunne vinne dem, uten og miste hedningenes velvilje, ville han bli berømt. Derfor gikk han i gang med å smelte de to religionene sammen til en. - AFacts of Faith, s. 109.

 

I år 321 ga Konstantin sin berømtesøndagslov, som lyder: På solens ærverdige dag må dommere og folk i byene hvile og alle arbeidsplasser stenges. På landet kan dog folk som arbeider med jordbruk fritt og lovlig fortsette sin gjerning, da det ofte hender at en annen dag ikke er så passende til å så eller plante vintrær så man ikke ved å forsømme det rette tidspunkt for slikt arbeid skulle miste himmelens velsignelse. (Loven gitt den 7. mars mens Chrispus og Konstantin var konsuler, begge for annen gang). Codex Jushtianus, Lib. 3, tit. 12,3

 

Den lutherske forfatteren G. Heggtveit har følgende å si: Konstantin arbeidet på denne tid utrettelig på å forene den gamle og den nye troens tilhengere til én religion. I all blanding og sammensmelting av kristendom og hedenskap er ingenting lettere å gjennomskue enn utgivelsen av hans søndagslov. De kristne tilba sin Kristus, hedningene sin solgud; etter keiserens mening var formålet for tilbedelsen i grunnen den samme. AKirkehistorier, s. 233, 234.

 

Soltilbedelsen på solens dag hadde pågått i tusenvis av år. I Babylon ble solguden kalt Bel, i Fønika og i Palestina Baal, og søndag (solens dag) var den universelle solhelligdagen i alle hedenske tidsaldre. - North British Review vol. 18, s. 409.

 

Med sin søndagslov ville Konstantin bare styrke feiringen av den populære hedenske festdagen.

 

Mithrakulten Romersk soldyrkelse fikk en ekstra stimulans da den kom i kontakt med Mithraismen, en persisk solkultus. Mithra var de romerske keisernes og armeernes yndlingsgud og ble kalt "Sol invictus- den uovervinnelige solen. Da Nero var blitt innviet i mithaismens mysterier, oppførte han det veldige Colossus Neronis, som forestilte solen, med Neros ansiktstrekk og lange stråler omkring hodet. Konstantin var hele sitt liv en hengiven soltilbeder. Dr. Lewis siterer Dr. Schaff: Helt til slutten av sitt liv beholdt han tittelen og verdigheten som pontifex maximus dvs. ypperstepresti det hedenske hierarki. Hans mynter bar på den ene siden bokstavene for Kristi navn, på den andre si den solgudens bilde og inskripsjonen Sol invictus. - History of Sunday Legislation+, s. 10.

 

Et halvt århundre senere avstod den kristne keisren Gratianus fra de hedenske presteskrudene og tittelen pontifex maximus. Men biskopen i Rom, som så en anledning til å øke sin verdighet, antok i året 375 både skrudene og tittelen. Kardinal Newman sier: Det er blitt sagt på forskjellige måter av Eusebius at Konstantin, for å gjøre den nye religionen tiltrekkende for hedningene, innførte i kristendommen den ytre pynt og stas som de var vant til i sine egne gudstjenester... Røkelse, lamper, lys, vievann, helligdager og siden skikken med å vende seg mot øst under gudstjenesten, samt bilder. Alle disse ting har hedensk opprinnelse, og ble helliget ved å bli opptatt i kirken. Development of Christian Doctrine, s. 371.

 

Da jeg var i Rom, ble jeg ført ned under St. Clemenskirken av en prest og fikk se et gammelt Mitratempel. Alteret stod der fremdeles, og man kunne se rester av villsvin som ble brukt til offer. Dette tempel ble oppdaget i 1915, og da jeg så på det, kunne jeg ikke unngå å tenke på pave Gregorius ord til Augustin: Ødelegg avgudene, men aldri templene. Stenk dem med vievann, plasser relikvier i dem, og la folket tilbe på de stedene de er vant til. Minner fra Mithratilbedelsen har man funnet til og med på det sted vatikanet nå står.

 

Kirken innfører den hedenske søndagen Pave Sylvester hjalp Konstantin med å føre hedenskapet inn i kirken (særlig søndagshelligholdelsen). Eusebius, som var biskop på Konstantins tid, sier når han skriver om pave Sylvester, Konstantin og seg selv: "Alt det som det var vår plikt å gjøre på sabbaten, har vi overført til Herrens dag (søndagen). - En kommentar til salmene. Her har man gjort det klart at det var en menneskelig hånd og ikke en guddommelig som forandret sabbaten. Eusebius sier: Vi har overført.

 

Tidsskriftet Catolic World forklarer Roms andel i forandringen av Guds hellige dag og sier: Kirken tok den hedenske søndagen og gjorde den til den kristne søndag. Følgelig ble den hedenske søndag, tilegnet Mithra (solguden), den kristne søndag, helliget til Jesus.

 

William Frederick skriver: Hedningene var et avgudsdyrkende folk som tilbad solen, og søndagen (solens dag) var deres helligste dag. For å nå folket på dette nye felt synes det ikke bare naturlig, men endog nødvendig, å gjøre søndagen til kirkens hviledag. - Kirken kunne naturligvis nå dem lettere ved å feire deres dag." - sitert fra Facts of Faith, s. 100.

 

Fire punkter kan nevnes når det gjelder insettelsen av den første dagen, søndagen, som hviledag i stedet for den syvende dagen, lørdagen: 

1. Den 7. mars 321 e. Kr. ble første lov gitt som satte søndag til side som hviledag. Denne lov formante alle mennesker i byer og landsbyer å hvile på søndagen, mens bøndene fikk lov å arbeide.

2. År 325 e. Kr. forandret biskop Sylvester i Rom, i kraft av sin såkalte apostolske autoritet, navnet på den første dag i uken til Herrens dag.

 

3. Kirkemøtet i Laodikea, som ble avholdt omkring år 364 e. Kr., bød at kristne ikke skulle hvile på lørdag, men arbeide den dagen og holde søndag som hviledag.

 

4. År 338 e. Kr. forbød kirkemøtet i Orleans folk på landsbygda eller bønder å arbeide på søndagen. I dag erkjenner Rom ikke bare at de har forandret Guds sabbat, men skryter også av det, som det fremgår av følgende sitat: Etter å ha forandret hviledagen fra den syvende dag i uken til den første dag i uken har den katolske kirke fått det tredje budet til å sikte til søndagen som den dag som skal helligholdes som Herrens dag. Catolic Encyclopaedia, vol. 4, s. 153.

Hentet fra Norsk Bibelinstitutt

bottom of page