FRELST AV NÅDE VED TRO! BIBELEN ​ Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Romerne 3:21-24 Ved troen på Jesus Kristus, blir vi frikjøpt og kjent rettferdig. Det er ikke noe annet vi kan bidra med i denne prosessen, enn å ta imot i tro. Vi er alle i samme båt. Ingen av oss stiller med noen fordeler. Alle må vi ta imot i tro. Kristus har kjøpt oss fri, fri fra å være slave under synden. BIBELEN ​ Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skulle være slave under synden. Romerne 6:6 BIBELEN ​ Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Johannes 3:3 BIBELEN ​ Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» Lukas 11:13 ​ BIBELEN ​ Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Johannes 17:17 Tilgivelse og renselse BIBELEN ​ Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. 1 Johannes 1:9.10 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Johannes 3:16 ​ Så høyt har Gud elsket oss. Han gjorde det eneste han kunne da Han sendte Jesus Kristus til oss. Slik gjorde Han det mulig for alle mennesker å bli frelst og få evig liv. Hør hva Han sier: ​ For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jeremia 29:11 Så, hvordan blir vi frelst, og hva vil det si å være frelst? NÅDEN OG TROEN ​ Guds ord sier at vi blir frelst av nåde ved tro. Ordet "nåde" beskriver noe vi ikke kan fortjene. BIBELEN ​ For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2:8-10 ​ BIBELEN «Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. Men hvis også vi jøder blir stående som syndere når vi vil bli rettferdige i Kristus, er ikke Kristus da blitt en tjener for synden? Slett ikke! For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som lovbryter. Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.» Galaterne 2:16-21 Vi blir korsfestet med Kristus og livet er ikke lenger vårt eget. Når Kristus lever i oss, mister synden makten over oss. Vi er ikke lenger slave under den. Det nye livet er et liv i troen på Jesus Kristus. Det finnes ikke noe annen måte å oppnå frelse på enn gjennom Kristus. Det nye livet i Kristus er et rikt liv. Den nye pakt ​ ​ BIBELEN ​ For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. Også Den hellige ånd vitner for oss om dette. For først sier han: Dette er pakten jeg vil slutte med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive dem i deres sinn. Jeg vil ikke lenger huske syndene deres og all deres urett. Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd. Hebreerne 10:14-18 Den nye pakt, som Kristus kom med, er tilgivelsen og et nytt hjertet. Ikke bare setter han strek over fortiden, men skriver sin hellige lov i oss. Loven er de gode gjerningene, uttrykt i de ti bud, Guds egen karakter. Av naturen er vi alle syndere. Ved Jesu offer og død på korset, gjør han oss rettferdig og hellig. Vi blir skapt til å gjøre Hans gjerninger. Bare slik kan vi igjen komme i harmoni med Gud. Guds bilde gjenopprettes i oss, det som synden har visket ut. Jesus sier at vi må fødes på ny for å se Guds rike. Dette er den nye pakts virkeligheten. Den nye fødsel er det bare Gud som kan skape i oss. Den hellige ånd BIBELEN ​ Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Johannes 6:63 ​ Det er Den hellige ånd som skaper det nye livet i oss, som føder oss på ny. Jesus sier at vi må be om den. Gud har respekt for vår fri vilje. Vi kan velge å følge Gud eller ikke. Det er opp til oss. Derfor sier Han at vi må be. BIBELEN ​ Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Johannes 16:13 Den hellige ånd vil veileder oss til hele sannheten. Det er mange påstander om sannheten. Derfor skal alt testes med Guds ord, Bibelen. De hellige BIBELEN ​ Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. Åpenbaringen 14:12 I den siste tid, før Jesus kommer igjen, er Guds folk beskrevet som de som holder Guds bud og har troen på Jesus. Det er de som har seiret og ikke tatt dyrets merke. Det handler om Guds bud eller menneskebud. ​ Til slutt, les Galaterne 5:16-26. Her beskrives kontrasten mellom verdens ånd og frukten av Guds ånd. BIBELEN ​ Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre. Galaterne 5:16-26 ​ Konklusjon ​ Å bli frelst av nåde ved tro: I tro tar du imot Jesus Kristus som din frelser. Du ber om tilgivelse og kraft til å leve et hellig og rettferdig liv. Jesus gir deg Den hellige ånd, som skriver Gud lov i deg. Synden mister sin makt over deg, og du er ikke lenger slave av synden. Hver dag vandrer du sammen med Jesus i Åndens kraft. Om du komme til å synde, har Jesus lovet å tilgi deg og på nytt rense deg fra synden. Når Gud tilgir deg, er du rettferdiggjort. Men det stopper ikke her. Gud renser deg, gjør deg hellig og skaper sitt bilde i deg. Alt er av nåde, gjennom troen på din Frelser, Jesus Kristus.

8 helsenøkler til et bedre liv …til å ha det godt – lenger. ​ (Hentet fra Norsk Helse og Avholdsforbund ) Foto: Christian Hjortland ​ Sunt kosthold – Mosjon – Vann – Sollys – Rusfri – Frisk luft – Hvile – Tillit Vi i NHA ønsker å gi deg noen tips til hvordan du med noen enkle prinsipper kan leve et godt, sunnt liv, nå i hverdagen og hvordan du også kan leve lenger. Vi ønsker å gi deg 8 helsenøkler som du kan ta med deg: ​ Sunt kosthold Mosjon Vann Sollys Rusfrihet Frisk luft Hvile Tillit Hvor kommer disse prinsippene fra? ​ Forskere har undret seg over syvendedags-adventistene. Midt på 1800-tallet fikk denne bevegelsen et knippe helseråd som det skulle ta vitenskapen lang tid å oppdage. Denne livsstilen er bra både for deg selv, miljøet og dine medmennesker. ​ Livskvalitet og livsglede ​ Det er gjort mye forskning på syvendedags-adventister og helse. Studier viser at adventister med sin livsstil kan leve hele 7 år– ja kanskje opp til 10 år lenger enn andre mennesker. De høyeste tallene er fra grundige studier på adventister i California. I Norge er dette tallet ca 6år for menn og litt over 2 år for kvinner. I tillegg til å forvente å leve lenger, kan du også regne med økt livskvalitet. ​ Blue-Zone prosjektet er et av flere studier som er blitt gjort. Verdens beste forskere på det å leve lengst, gikk sammen med National Geographic for å identifisere grupper rundt om i verden hvor folk levde målbart bedre. Hensikten med studien var ikke bare å finne ut av hvilke som levde lengst og sunnest, men også for å tilby måter for andre å lære, hvordan man selv kan leve godt, og lenge. Én av de fem gruppene de fant som lever lengst og har høyest livskvalitet er adventister i Loma Linda, California Miljøvenn ​ Ved å spise vegetarisk gjør du også noe veldig bra for miljøet. FN har beregnet at utslipp av klimagasser fra kjøttproduksjon er større enn utslippene fra transportsektoren. Det er altså snakk om enorme utslipp ved kjøttproduksjonen! ​ Solidaritet ​ Grønnere kost er også å vise solidaritet mot dem som sulter og med dyrene. Plantebasert mat er mindre ressurskrevende å produsere, det gjør det lettere å skaffe nok mat til hele kloden. Dyrenes livsopplevelse kan ofte være hard, ikke bare ved slaktingen, men også under oppvekst og transport. ​ Å ta avstand fra alkohol og andre rusmidler er også solidaritet. Dette er å boikotte et system som har skadet og skader mange menneskers liv. ​ Nestekjærlighet ​ Det er viktig at du tar vare på din egen kropp og at du har det godt selv. Men er det ikke også viktig å ha god helse for å kunne være til hjelp for dine medmennesker? ​ Har du lyst på en slik livsstil som favner så vidt og bredt? I dette heftet kan du lese litt om de åtte helsenøklene, som er ”hemmeligheten” til syvendedagsadventistenes helse. ​ Gjør et aktivt valg – for det gode liv!

Hvem forandret Guds sabbat? Den katolske kirke sier: Vi forandret dagen. Det er lørdag, ikke søndag, som er sabbaten. Kirken forandret sabbatens helligholdelse til feiring av søndagen. Det må være ganske forvirrende for protestanter å helligholde søndagen til tross for at Gud uttrykkelig sier: *Hold sabbaten hellig+. Ordet søndag forekommer ikke noe sted i Bibelen, og derfor underordner protestantene seg, uten å vite det, under den katoalske kirkes autoritet. - Canon Cafferata i The Catechism Simply Explained, s. 89. Kardinal Gibbon taler rett frem Man kan lese Bibelen fra Første Mosebok til Åpenbaringens bok uten å finne en eneste linje som beviser at søndag skal feires. Bibelen påbyr helligholdelse av lørdagen, den dagen vi aldri holder hellig. - Faith of Our Father. Fader Enright Bibelen sier: Kom hviledagen i hu så du holder den hellig. Men den katolske kirke sier: Nei! Med min guddommelige makt avskaffer jeg sabbaten og befaler deg å helligholde ukens første dag. Legg merke til at hele den siviliserte verden bøyer seg i ærbødig lydighet for den hellige kirkens befaling. - Fader T. Enright. Dr. Eck. Kirken har forandret sabbatshelligholdelsen til helligholdelse av søndagen med sin egen, og ikke med Skriftens autoritet. - Dr. Eck, skarpskodd advokat og forkjemper for den katolske kirke i striden med Martin Luther. Den nyomvendte katekisme Denne mottok den apostoliske velsignelsen av pave Pius X og sier angående forandringen av sabbaten: Spørsmål - Hvilken dag er sabbatsdagen? Svar - Lørdagen er sabbatsdag. Spørsmål - Hvorfor holder vi søndagen i stedet for lørdagen? Svar - Vi holder søndagen i stedet for lørdagen fordi den katolske kirke på kirkernøtet i Laodikea (år 336) overførte lørdagens hellighet til søndagen. - 2. opplag, s. 50. Catholic World Kirken tok den hedenske søndagen og gjorde den til den kristne søndag. Følgelig ble den hedenske søndag, tilegnet Mithra (solguden), den kristne søndag hellighet til Jesus. Catholic World. Historien forteller Artikkelen "søndag" Pears Eneyclopaedia Den første dag i uken. I antikken var det den dagen solen ble tilbedt. I kirkens tidlige tid begynte de kristne å helligholde den første dag i uken, for å feire oppstandelsen og dessuten holdt de dekalogens syvendedags sabbat. Gradvis oppga man syvendedags sabbaten, og den første dag ble innført som den kristne hviledag, til tross for at den manglet støtte i Bibelen. Den første søndagslov ble gitt av Konstantin den store 321 e. Kr., og her ble det påbudt at alle skulle hvile fra sine sysler på denne Asolens ærverdige dag. Artikkelen Asabbat, Pears Encyclopaedia Bibelens navn for den syvende dag i uken, kalt hviledag i det fjerde bud. Den tilsvarer lørdagen i den moderne almanakk. Den kristne søndag er den første dag i uken. Ikke noe sted i Skriften blir denne kalt for sabbat, til tross for at dette navn iblant blir feilaktig brukt om den. William Fredrick (historiker) Hedningene var et avgudsdyrkende folk som tilba solen, og søndagen (solens dag) var deres helligste dag. For å nå folket på dette nye felt synes det ikke bare naturlig, men endog nødvendig å gjøre søndagen til kirkens hviledag. Kirken kunne naturligvis nå dem lettere ved å feire deres dag. Charners Encyclopaedia Uten tvil er den første kjente kirkelige eller sivile lov om søndagens helligholdelse som sabbat, Konstantins sabbatslov gitt år 321. - Artikkel søndag. Eusebius Alt det som det var vår plikt å gjøre på sabbaten (den syvende dag i uken) har vi (Konstantin, Eusebius m. fl.) overført til Herrens dag (den første dag i uken), da det var mere passende å utføre det på denne dagen. - Eusebius, biskop ved Konstantins hoff (338). Da hedenskapet kom inn i kirken Øst for Titus' triumfbue i Rom finnes det enda et minnesmerke fra Konstantins regjeringstid - den triumfbue som bærer hans navn. Den oppført i året 315 e. Kr. til minne om hans seier over Maxentius ved Milvin-broen nær Rom år 312 - den seier som man antar ga støtet til keiserens omvendelse til kristendommen. Konstantins store plan Det er mange grunner til å betvile ektheten av hans omvendelse, som mange historikere har påvist. Man har hevdet at keiseren i virkeligheten innlot seg på en ærgjerrig politisk plan for å garantere sin regjerings fremgang. Edwardson sier: Konstantin hadde lagt merke til, som han selv sa, at de keisere som hadde forfulgt de kristne, oftest hadde fått en sørgelig ende, mens hans far, som hadde vært velvillig mot dem, hadde hatt fremgang. Hvis han nå kunne vinne dem, uten og miste hedningenes velvilje, ville han bli berømt. Derfor gikk han i gang med å smelte de to religionene sammen til en. - AFacts of Faith, s. 109. I år 321 ga Konstantin sin berømtesøndagslov, som lyder: På solens ærverdige dag må dommere og folk i byene hvile og alle arbeidsplasser stenges. På landet kan dog folk som arbeider med jordbruk fritt og lovlig fortsette sin gjerning, da det ofte hender at en annen dag ikke er så passende til å så eller plante vintrær så man ikke ved å forsømme det rette tidspunkt for slikt arbeid skulle miste himmelens velsignelse. (Loven gitt den 7. mars mens Chrispus og Konstantin var konsuler, begge for annen gang). Codex Jushtianus, Lib. 3, tit. 12,3 Den lutherske forfatteren G. Heggtveit har følgende å si: Konstantin arbeidet på denne tid utrettelig på å forene den gamle og den nye troens tilhengere til én religion. I all blanding og sammensmelting av kristendom og hedenskap er ingenting lettere å gjennomskue enn utgivelsen av hans søndagslov. De kristne tilba sin Kristus, hedningene sin solgud; etter keiserens mening var formålet for tilbedelsen i grunnen den samme. AKirkehistorier, s. 233, 234. Soltilbedelsen på solens dag hadde pågått i tusenvis av år. I Babylon ble solguden kalt Bel, i Fønika og i Palestina Baal, og søndag (solens dag) var den universelle solhelligdagen i alle hedenske tidsaldre. - North British Review vol. 18, s. 409. Med sin søndagslov ville Konstantin bare styrke feiringen av den populære hedenske festdagen. Mithrakulten Romersk soldyrkelse fikk en ekstra stimulans da den kom i kontakt med Mithraismen, en persisk solkultus. Mithra var de romerske keisernes og armeernes yndlingsgud og ble kalt "Sol invictus- den uovervinnelige solen. Da Nero var blitt innviet i mithaismens mysterier, oppførte han det veldige Colossus Neronis, som forestilte solen, med Neros ansiktstrekk og lange stråler omkring hodet. Konstantin var hele sitt liv en hengiven soltilbeder. Dr. Lewis siterer Dr. Schaff: Helt til slutten av sitt liv beholdt han tittelen og verdigheten som pontifex maximus dvs. ypperstepresti det hedenske hierarki. Hans mynter bar på den ene siden bokstavene for Kristi navn, på den andre si den solgudens bilde og inskripsjonen Sol invictus. - History of Sunday Legislation+, s. 10. Et halvt århundre senere avstod den kristne keisren Gratianus fra de hedenske presteskrudene og tittelen pontifex maximus. Men biskopen i Rom, som så en anledning til å øke sin verdighet, antok i året 375 både skrudene og tittelen. Kardinal Newman sier: Det er blitt sagt på forskjellige måter av Eusebius at Konstantin, for å gjøre den nye religionen tiltrekkende for hedningene, innførte i kristendommen den ytre pynt og stas som de var vant til i sine egne gudstjenester... Røkelse, lamper, lys, vievann, helligdager og siden skikken med å vende seg mot øst under gudstjenesten, samt bilder. Alle disse ting har hedensk opprinnelse, og ble helliget ved å bli opptatt i kirken. Development of Christian Doctrine, s. 371. Da jeg var i Rom, ble jeg ført ned under St. Clemenskirken av en prest og fikk se et gammelt Mitratempel. Alteret stod der fremdeles, og man kunne se rester av villsvin som ble brukt til offer. Dette tempel ble oppdaget i 1915, og da jeg så på det, kunne jeg ikke unngå å tenke på pave Gregorius ord til Augustin: Ødelegg avgudene, men aldri templene. Stenk dem med vievann, plasser relikvier i dem, og la folket tilbe på de stedene de er vant til. Minner fra Mithratilbedelsen har man funnet til og med på det sted vatikanet nå står. Kirken innfører den hedenske søndagen Pave Sylvester hjalp Konstantin med å føre hedenskapet inn i kirken (særlig søndagshelligholdelsen). Eusebius, som var biskop på Konstantins tid, sier når han skriver om pave Sylvester, Konstantin og seg selv: "Alt det som det var vår plikt å gjøre på sabbaten, har vi overført til Herrens dag (søndagen). - En kommentar til salmene. Her har man gjort det klart at det var en menneskelig hånd og ikke en guddommelig som forandret sabbaten. Eusebius sier: Vi har overført. Tidsskriftet Catolic World forklarer Roms andel i forandringen av Guds hellige dag og sier: Kirken tok den hedenske søndagen og gjorde den til den kristne søndag. Følgelig ble den hedenske søndag, tilegnet Mithra (solguden), den kristne søndag, helliget til Jesus. William Frederick skriver: Hedningene var et avgudsdyrkende folk som tilbad solen, og søndagen (solens dag) var deres helligste dag. For å nå folket på dette nye felt synes det ikke bare naturlig, men endog nødvendig, å gjøre søndagen til kirkens hviledag. - Kirken kunne naturligvis nå dem lettere ved å feire deres dag." - sitert fra Facts of Faith, s. 100. Fire punkter kan nevnes når det gjelder insettelsen av den første dagen, søndagen, som hviledag i stedet for den syvende dagen, lørdagen: ​ 1. Den 7. mars 321 e. Kr. ble første lov gitt som satte søndag til side som hviledag. Denne lov formante alle mennesker i byer og landsbyer å hvile på søndagen, mens bøndene fikk lov å arbeide. ​ 2. År 325 e. Kr. forandret biskop Sylvester i Rom, i kraft av sin såkalte apostolske autoritet, navnet på den første dag i uken til Herrens dag. 3. Kirkemøtet i Laodikea, som ble avholdt omkring år 364 e. Kr., bød at kristne ikke skulle hvile på lørdag, men arbeide den dagen og holde søndag som hviledag. 4. År 338 e. Kr. forbød kirkemøtet i Orleans folk på landsbygda eller bønder å arbeide på søndagen. I dag erkjenner Rom ikke bare at de har forandret Guds sabbat, men skryter også av det, som det fremgår av følgende sitat: Etter å ha forandret hviledagen fra den syvende dag i uken til den første dag i uken har den katolske kirke fått det tredje budet til å sikte til søndagen som den dag som skal helligholdes som Herrens dag. Catolic Encyclopaedia, vol. 4, s. 153. ​ ​ Hentet fra Norsk Bibelinstitutt

Det syvfoldige budskapet om BØNN Like før Jesus ble korsfestet, befalte han sine disipler å be. Så viktig er bønn at han ikke nøyde seg med bare å si det en gang. I Johannes evangelium kapittel 14 – 16 gjentar han det hele 7 ganger. På en måte kan vi si at det er hans farvelbudskap til disiplene. Vi leser: BIBELEN ​ Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det. Johannes 14:12-14. ​ Kan ord være klarere, rikere og større enn disse. Har andre noensinne tilbudt så mye? Disse større gjerninger blir gjort gjennom bønn til Kristus. Det er han som gjør det i oss, og bare på den måten kan vi ære Gud. Vi leser andre steder at dette er Den hellige ånds verk i oss. BIBELEN ​ Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler... Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Johannes 15:7.8.14. Betingelsen for bønnesvar er at vi blir i Kristus og hans ord blir i oss. Vi er lydig mot ham og er hans venn. Gjennom bønn bære vi mye frukt i vårt liv. Vi får del i Kristi rettferdige gjerninger. BIBELEN ​ Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Johannes 15:16. Frukten, de gode gjerningene, er ikke noe som bare kommer og går. De blir værende i oss. Kun slik, sier Jesus, får vi det vi ber om. BIBELEN ​ På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. Johannes 16:23.24. Å oppleve at Gud gir oss det vi ber om, skaper glede i oss, ja, fullkommen glede. BIBELEN ​ Den dagen skal dere be i mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da. For Far selv elsker dere fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud. Johannes 16:26.27 Troen og kjærligheten til Kristus gir oss tilgang til Faderens hjerte. Gjennom bønn i Jesu navn, har vi direkte tilgang til Gud. ​ Videre refleksjon: ​ Bønn er ikke bare å sette ut i praksis beslutningen om å be. Før vi kan be som vi skal, trenger vi be som David: «Skap i meg et rent hjerte, Gud.» Salm 51:12. Så må vi akte på ordene apostelen Johannes skriver: «Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud. Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje.» 1Joh 3:21-22. Apostelen Paulus tvilte heller ikke på Guds godhet og villighet: Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. Fil 4:19. Men for at vi skal få del i denne rikdommen, må vi be. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Rom 10:12

Fakta om Bibelen Fra bokrullen til 2020 ​ Bibel betyr ganske enkelt “bøker”. Den er egentlig et bibliotek av 66 bøker, skrevet av 44 forskjellige forfattere over en periode på 1.500 år. De 39 bøkene i det Gamle Testamentet ble skrevet i tiden mellom år 1400 og 400 f. Kr. De 27 bøkene i det Nye Testamentet ble skrevet mellom år 50 og 100 e. Kr. Totalt inneholder Bibelen 1.189 kapitler og 31.173 vers. Den ble inndelt i kapitler av Stephen Langton i ca. år1228. Det Gamle Testamentet ble inndelt i vers av R. Nathan i år 1448 og det Nye Testamentet av Robert Stephanus i år 1551. Den første trykte Bibelen som var inndelt i vers var en gammel Latinsk utgave av Pagninus, trykket i 1528. Den første hele engelske utgaven som var inndelt i vers var Geneva Bibelen, trykket i 1560. Idag er Bibelen den boken i verden som er oversatt til flest språk. Den 31. desmber 2008 var hele Bibelen oversatt til 451 forskjellige språk og deler av Bibelen oversatt til i alt 2 479 språk. Bruksanvisning til Bibelen Dersom du ennå ikke har lest så mye i Bibelen vil du kanskje ha nytte av følgende informasjon. Det gamle og det nye testamente Bibelen er en samling skrifter skrevet over en periode på ca. 1500 år. Bøkene er delt i to avdelinger. Den første og tykkeste kalles Det gamle testamente. Den første fortellingen i denne delen handler om skapelsen av verden og det yngste skriftet er fra ca. år 400 før Kristus (f. Kr.). Den andre avdelingen (og her begynner sidetallene i enkelte oversettelser på nytt) begynner med Jesu fødsel og inneholder fortellinger og skrifter som dekker tidsperioden frem til ca. år 100 etter Kristus (e. Kr.). Denne delen kalles Det nye testamente og forteller om hvordan kristendommen oppstod. Er du interessert i hvordan arkeologiske funn stemmer med historiske detaljer i Bibelen kan du laste ned en artikkel om det her . Det er også en artikkel om selvmotsigelser i Bibelen her . (Det blir ikke stilt spørsmål fra disse artiklene). Bøker, kapitler og vers For å gjøre det lettere å finne fram, har man delt opp Bibelen i kapitler og vers. Denne oppdelingen kom først i middelalderen, lenge etter at Bibelen var ferdigskrevet. Kapittelinndelingen blir tilskrevet erkebiskopen av Canterbury, Lafranc (ca. 1005-1089). Oppdelingen i forskjellige vers stammer fra det 16. århundret. Oppdelingen i forskjellige bøker er imidlertid slik den opprinnelig var, selv om rekkefølgen på bøkene har variert opp gjennom tidene. Bibeloversettelser Bibelen ble opprinnelig skrevet på hebraisk, arameisk og gresk. Det finnes i dag flere forskjellige norske oversettelser. De ulike oversettelsene har litt forskjellig ordlyd, selv om meningen som oftest er den samme. I dette kurset bruker vi vanligvis 2011 revisjonen av oversettelsen til Det Norske Bibelselskap, men vi vil av og til trekke inn andre oversettelser for å vise nyansene i teksten. Forkortelser Det er vanlig å bruke forkortelser på Bibelens bøker. 1 Mos 4,13 betyr: Første Mosebok, kapittel 4, vers 13. Dan 2,19.27 betyr Daniel kapittel 2, versene 19 og 27. Foran i Bibelen finner du en liste med både rekkefølgen på bøkene, forkortelsen og sidehenvisning. Forkortelser og sidehenvisninger vil kunne variere noe fra oversettelse til oversettelse. Forkortelsene benytter komma mellom kapittel og vers (4,13 = kapittel, vers) og punktum mellom to vers (Dan 2,19.27 = Kapittel, vers og vers). Semikolon blir brukt etter vers og før nytt kapittel. (Sal 119,105; 150,1 = Salmenes bok, kapittel 119, vers 105 og Salmenes bok, kapittel 150, vers 1.) Her i online kurset vil vi ofte lenke rett til bibelteksten du finner på bibelen.no. Norsk Bibelinstitutt kan tilby deg en rekke gratis bibelkurs, som vil kunne hjelpe deg til større insikt. Bøker i Bibelen: Bøker i Bibelen: 66 Bøker i det Gamle Testamentet: 39 Bøker i det Nye Testamentet: 27 Den midterste boken i det Gamle Testamentet: Ordspråkene Den midterste boken i det Nye Testamentet: 2. Tessalonikerne Vers: Gamle Testamentet: 23.214 Nye Testamentet: 7.959 Midtverset i Bibelen: Salme 103:1.2 Midtverset i det Gamle Testamentet: 2. Krønikebok 20:17 Midtverset i det Nye Testamentet: Apostlenes gjerninger 17:17 Korteste vers i det Gamle Testamentet: 1. Krønikebok 1:25 Korteste vers i det Nye Testament: “Jesus gråt.” Joh. 11:35 Lengste vers i Bibelen: Ester 8:9 (78 ord) Kapitler: Hele Bibelen: 1189 Gamle Testamentet: 929 Nye Testamentet: 260 Midtkapitlet i det Gamle Testamentet: Job 29 Midtkapitlet i det Nye Testamentet: Romerne 13 Midterste og korteste kapitlet i Bibelen: Salme 117 Lengste kapitel i Bibelen: Salme 119 (176 vers) Kapitler som er mest like: 2. Kongebok 19 og Jesaja 37 Ord: I det Gamle Testamente: 592.439 ord I det Nye Testamente: 181.253 ord Lengste ord i Bibelen (18 bokstaver): Maher-shalal-hash-baz (Jesaja 8:1.3) Bibelen inneholder bl.a.: 1.260 løfter 6.468 befalinger 3.294 spørsmål Det Norske Bibelselskap alene selger mer enn 90.000 bibler og nytestamenter hvert år. Guinness Book of Records (1989) forteller at Bibelen i perioden 1815-1975 er estimert trykt i 2.500.000.000 eksemplarer. Ingen annen bok er trykt i så stort antall. Den er oversatt til og trykt på 1.800 språk, og er tilgjengelig for 98 % av jordens befolkning. BIBELENS TIDSLINJE FØR KRISTUS År 2000 f. Kr. Gamle-testamentlige begivenheter ble nedskrevet på hebraisk (deler på arameisk). I 1. Mosebok ba Herren Moses om å skrive i en bok. Andre gamle-testamentlige forfattere som var inspirert av Gud, inkluderer ledere, konger og profeter. Skriftene ble skrevet på ruller av lær og annet materiale, og ble kalt den Hebraiske Skrift, som i dag betegnes som det Gamle Testamente. År 500 f. Kr. Esra, som var prest og skriftlærd, samlet og arrangerte noen av bøkene i den hebraiske Bibelen – Det Gamle Testamentet – omlag år 450 f. Kr., ifølge jødisk tradisjon. År 200 f. Kr. Septauginta er den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen (Det Gamle Testamentet), som ble oversatt av jødiske lærde i Alexandria, Egypt, i år 250 – 100 f. Kr. (Ordet Septuaginta betyr sytti, som kommer fra de 70 – 72 menn som oversatte den. Ofte brukes forkortelsen LXX, den romerske betegnelsen for sytti.) Bøkene ble arrangert etter emne; historisk, poetisk og profetisk. Det inkluderte apokryfene, som betyr “skulte ting”, som refererer til syv bøker av ukjent eller usikker opprinnelse, som var inkludert i den Hebraiske Bibelen frem til år 90 e. Kr., hvor de ble fjernet av de jødiske eldste. (Det kan nevnes at Jesus aldri refererte til apokryfene.) Papyrus er en tidlig form av papir laget fra margen av papyrusplanten, Cyperus Papyrus. Papyrus er også betegnelsen på manuskripter skrevet på et slikt materiale, såkalte papyrusruller. Det Nye Testamentets bøker ble trolig skrevet på slike papyrusruller. Senere kristne begynte å kopiere dem på papyrusark som ble bundet sammen og plassert mellom to permer av tre. Denne tidlige bokformen er kjent som Codex. ETTER KRISTUS År 4 f. Kr. – 33 e. Kr.? Jesus siterte ofte fra Det Gamle Testamentet (Skriften). Han sa: “Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.” Matt 5:17 “Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.” Luk 24:44-45 År 100 e. Kr. Jesu etterfølgere: Mellom år 45 og 100 e. Kr. skrev Matteus, Markus, Lukkas, Johannes, Paulus, Jakob, Peter og Juda Evangeliene, historie, brev og Åpenbaringen til andre kristne. Forfatterne siterte fra de fleste av Gamle Testamentets bøker. Disse skriftene på gresk ble kopiert og spredt ut. Dette er begynnelsen til det Nye Testamentet (den Nye Pakt). Den nye pakten som kom med Jesus kan du bl.a. lest om i Jer. 31:31-34, Luk. 22:20, 1 Kor: 11:25 og Hebreerbrevet. År 200 e. Kr. Gamle Testamentet og Apokryfene Beviser fra det første århundre e. Kr., skrevet av Philo og Josephus, indikerer at Apokryfene ikke er med i den Hebraiske canon. Tidlige oversettelser 200 – 300 Latin, Coptisk (Egypt) og Syrisk (Syria). År 300 e. Kr. De nye testamentlige bøkene blir samlet og spredt omkring middaelhavsområdet, rundt tiden Konstantin var keiser i det romerske riket, han som i 313 legaliserte kristendommen. Innen år 400 ble standarden for de 27 nye testamentlige bøker akseptert. De 27 bøkene ble bekreftet av Athanasius, Jerome, Augustine og tre kirkekonsiler, og det Nye Testamentet ble dermed formelt bekreftet som kanonisk år 397. Jerome startet oversettelsen av Bibelen til Latin i år 410. Den ble ferdig 25 år senere. Denne oversettelse, som ble kalt Latin Vulgata, ble den grunnleggende Bibelen gjennom mange århundre. År 500 e. Kr. Det romerske imperiets tilbakegang (378 – 600) på grunn av nye språk som dukker frem. Masorettene er spesielle jødiske skriftlærde. Disse var betrodd oppgaven å lage kopier av de hebraiske skrifter (det Gamle Testamentet) i årene ca. 500 – 900. De utviklet et nøyaktig system for å telle ordene i hver av Bibelens bøker, for å forsikre seg om at de hadde kopiert det riktig. Hvis en skriftrull ble funnet å inneholde feil, skulle den ifølge jødisk tradisjon begraves. År 600 – 1300 e. Kr. Kristendommen når England før år 300, men hedninger fra Anglo-Saxon driver Christian Britons inn i Wales (450 – 500). I 596 begynner Augustine av Canterbury å evangelisere igjen. Caedmon, en analfabetisk monk, gjenforteller deler av Skriften på anglo-saxisk (gammel engelsk) poesi og sang (676). Aldhelm av Sherborne, år 709, ble sagt å ha oversatt Salmenes bok. Bede, en meget lærd monk, oversatte deler av Bibelen til gammel engelsk (Anglo-Saxon). Han gjorde ferdig Johannes evengelium på sitt dødsleie i år 735. Alfred den Store, kongen av Wessex (år 871 – 901), oversatte deler av 2. Mosebok, Salmene og Apostlenes gjerninger. Aelfric (955 – 1020) oversatte deler av det gamle testamentet. Normannerne erobret England (1066) og gjorde fransk til det offisielle språk. Ingen engelsk oversettelse ble laget inntil 1300 tallet. År 1300 – 1500 e. Kr. Den første engelske Bibelen oversettes fra Latin i 1382, og blir kalt Wycliffe Bible til ære for den lærde presten John Wycliffe, reformasjonens morgenstjerne. Han hadde et sterkt ønske om at Bibelen skulle bli tilgjengelig for det vanlige folket. Han kritiserte også mange av kirkens praksis og politikk. Han tilhengere, som ble kalt Lollards (som betyr tall), inkluderte hans kritikk i forordet på Wicliffe Bibelen. Bibelen, sammen med alle hans bøker, ble derfor bannlyst av den Romer Katolske kirke og brent. 40 år etter at Wycliffe døde gravde de opp hans ben og brente dem for kjetteri. I 1408, i England, ble det forbudt å oversette og lese Bibelen uten tillatelse fra biskopen. Verdens første trykkpresse ble i 1450 oppfunnet av Johann Gutenberg. Grafisk bly gjorde det mulig å lage løse typer. Gutenberg trykte den første bibelen i 1455. Den var på latin, inneholdt 1.282 sider og kom i omlag 180 eksemplarer. Denne oppfinneslen ble kanskje den viktigste enkeltstående hendelsen i utbredelsen av Bibelen. År 1500 e. Kr. William Tyndale oversatte Bibelen som en fredløs på flukt. Hans Nye Testament ble publisert i 1526. Den romer katolske kardinalen Thomas Wolsey beordret ham arrestert som en kjetter. Tyndale ble brent på bålet av Henry VIII i 1536. Coverdale Bibelen er oversatt av Miles Coverdale (1535) og er viet til Anne Boleyn, en av kong Henry VIII’s koner. Dette er den første komlette bibelen som ble printet på engelsk. Matthew Bibelen, oversatt av John Rogers under navnet Thomas Matthew, er den første Bibelen som ble oversatt med kongens godkjenning (1537). Dets Nye Testamentet, som ble trykket bare ett år etter Tyndales død, er sterkt bassert på Tyndales versjon. Den har til og med en hyllest til ham på den siste siden av det Gamle Testamentet. Senere fikk Thomas Cromwell, rådgiver til kong Henry VIII, den betrodde oppgaven å revidere Matthew Bibelen. Denne nye Bibelen ble Great Bible. Great Bible (1539) ble, på erkebiskop Thomas Cranmers ordre, plassert i alle engelske kirker. Den ble lenket fast til kirkesøylene for å unngå tyveri. Englands dronning Mary forbyr protestantiske oversettelser av den engelske Bibel. I denne sammenheng blir omlag 300 menn, kvinner og barn brent på bålet, deriblant John Rogers og Thomas Cranmer. Genève Bibelen. Eksiler fra England flyktet til Genève i Sveits. Her ble Genève Bibelen i 1560 trykket. Dette var en komlett revidering av “Great Bible” med det Gamle Testamentet oversatt fra Hebraisk. Genève Bibelen inneholder teologiske notater fra protestantiskene John Calvin, Beza, Knox og Whittingham. Det var denne Bibelen som de amerikanske pilgrimmene tok med seg i 1620. 1640 oversettelsen er den første engelske Bibelen som utelater apokryferne. Bishops Bibelen er en ny oversettelse som begynte under dronning Elisabeth i 1568. Den ble oversatt av flere biskoper i den engelske kirke som et svar på Genève Bibelen. Storbritannias første kongen, James I, som bestilt den autoriserte versjon av De Hellige Skrifter (King James utgaven), identifisertpaven som antikrist. Katolikker prøvde å drepe kong James under den beryktede Gunpowder Plot i 1605. 1613 og frem til idag: I tiden og frem til idag har oversettelser fortsatt ettersom oversettere har fått en bedre forståelse av det hebraiske språk og de greske forfattere. Bare for å nevne, så ble 300 korreksjoner gjort i 1613-versjonen av King James Version. ​ ​

INTRO-ANDAKTER INTRO er en mulighet for deg som føler du ikke har tid til andakt eller ikke orker å lese. Det er enkelt å spille av en videoandakt mens du spiser frokost, sitter på bussen eller i pausene på treningssenteret. INTRO er korte, inspirerende andakter på 1-7 minutter som kan gi deg litt påfyll i en ellers hektisk hverdag. Start dagen med litt ekstra motivasjon fra en av mange forskjellige andaktsholdere. INTRO - Den kloke bygger på fjell I Bergprekenen forteller Jesus om den kloke mannen som bygde huset sitt på fjell. Hva var poenget Jesus ville ha frem med denne illustrasjonen? INTRO - Nåde Bibelen snakker flere steder om nåde. Tommy deler sine tanker om nåden som blir beskrevet i Paulus' brev til Titus. Se flere INTRO-videoer

Her finner du diverse artikler og studier

Grunnleggende temaer Bibelen, - en troverdig bok ​ VELG MEG De 10 bud - skrevet på steintavler VELG MEG Lydighet - ikke legalisme VELG MEG Frelsen - Gud planla alt fra begynnelsen VELG MEG Bøker du kan laste ned gratis Veien til Krtistus ​ Slektenes håp

Profetier Tre engler forkynner Guds dom og frelse ​ I Åpenbaringen kapittel 14 leser vi om tre engler som advarer hele verden og forkynner at Gud holder dom. Se også studie nr. 16. ​ ​ Den første engels budskap Den andre engels budskap Den tredje engels budskap 12 – 1000 år med fred ​ Du kan være sikker på at den vil komme – et fantastisk årtusen som vil bli innledet etter Kristi gjenkomst. Djevelen ønsker ikke at du skal kjenne til hans 1.000-årige fengselsstraff, fordi det åpenbarer hans sanne karakter. Faktisk har Satan brygget sammen et falskt budskap vedrørende denne 1.000-årige perioden, bare for å kunne bedra deg! Det er et fascinerende skrekkscenario av et studie som kan snu opp ned på alt du tidligere har lært! Nå skal du få Bibelens fantastiske sannheter vedrørende den kommende 1.000-års perioden. Last ned nr. 12 15 – Hvem er antikrist? ​ Hvem eller hva er antikrist? Onde allianser eller ondsinnede individualister? Noen sier at hans tilblivelse fortsatt ligger inn i fremtiden. Andre sier at han fremstod for lenge siden i det antikke Rom. Men Bibelen tilkjennegir at han er i live i dag! Bibelens profetier lærer at antikrist vil spille en sentral rolle i de avsluttende begivenheter av jordens historie. Vet du hvem han er? Er du sikker? Det må du være, for du kan ikke forstå endetidens siste begivenheter før du forstår denne onde makten. Gjør deg klar til ett av de mest fengslende studiene til nå. ​ Dette studie, basert på Daniels kapittel 7, identifiserer uten tvil antikrist klart og tydelig. Men dette er bare en introduksjon. Fremtidige leksjoner vil åpenbare detaljer av noen av aktivitetene hans som vil være av verdensomspennende karakter. Det du oppdager nå, kan mishage deg, eller gjøre deg trist, husk da at profetien i Daniels kapittel 7 kommer fra Jesus, han som elsker deg. Bed om Guds veiledning når du utforsker denne viktige saken. Vær nøye med å lese og reflektere over Daniels kapittel 7, før du studerer dette studiet. Last ned nr. 15 16 – Englebudskapene fra verdensrommet! ​ Engler er virkelige! Noen ganger kalt kjeruber eller serafer, disse mektige tjenende åndene fremstår gjennom hele bibelhistorien. Ofte ser man at de beskytter og leder Guds folk, og noen ganger straffer de det onde – men en av deres viktigste oppgaver er å åpenbare og forklare profetier. Visste du at Gud har sagt noe spesielt gjennom sine engler til de utslitte menneskene i vår hektiske verden? I Åpenbaringen 14 har Gud åpenbart noen skremmende endetidsbudskaper, kodet inn som symboler i form av tre flygende engler. Så viktige er disse budskapene, at når de er forkynt, kommer Jesus tilbake! Dette studiet vil gi deg en grov oversikt, og de påfølgende åtte studiene vil gi deg de utrolige detaljene. Hold deg fast i stolen … Guds personlige budskap til deg er i ferd med å bli forklart! Last ned nr. 16 18 – I rett tid! Profetiske tidsrammer åpenbart! ​ Fest setebeltet! Du skal nå få granske den lengste tidsprofetien i Bibelen – en profeti som nøyaktig forutsa Jesu første komme og tidspunktet for Hans død. I studie 16, “Englebudskapene fra verdensrommet”, lærte dere at Gud har et ekstremt viktig budskap verden må høre før Jesus kommer igjen! Det første punktet befaler folk å tilbe og lovprise Gud, fordi timen for Hans dom har kommet (Åp 14,7). I Daniel 8 og 9, åpenbarer Gud starten på sin endelige dom og kraftige profetiske holdepunkt beviser Jesus som Messias. Følgelig er ingen profeti i Skriften mer dynamisk – likevel er få mennesker klar over den! Andre feiltolker den fullstendig. Vennligst les Daniel kap 8 og 9 før du starter på dette studiet, og be så Guds Ånd om å lede deg til full forståelse av disse enestående kapitlene. Last ned nr. 18 19 – Saken er avgjort! ​ Så ankom juryen, kjennelsen lød på … og saken er avgjort! Få refleksjoner kunne vært alvorligere. Dagen nærmer seg hurtig da hver person som noen gang har levd, får sine liv revurdert av den allvitende Gud (2 Kor 5,10). Men la ikke dette uroe deg – fatt mot! Millioner har allerede funnet ut at domsbudskapet i dette heftet er veldig gode nyheter! Ved fire anledninger hvor Åpenbaringsboken nevner den store dommen, frembringer den pris og takksigelser! Men visste du at Bibelen nevner dom mer enn ett tusen ganger? Nærmest hver bibelskribent refererer til den, så viktigheten av dette kan ikke overvurderes. I løpet av de neste minuttene, vil du få en virkelig aha-opplevelse vedrørende dette neglisjerte tema. Last ned nr. 19 20 – Dyrets merke! Et tatovert nummer, en computerchip under huden, eller noe annet spissfindig? Dette er en av de mest feiltolkede profetiene i Bibelen – og allikevel så viktig å forstå korrekt. Men ved å studere dyrets merke, blir vi nødt til å titulere noen sensitive punkt, nevne navn og være spesifikk. Dette er ikke populært i dag. Men vi må være bestemt fordi Gud elsker sitt folk, og Han ønsker at de skal vite sannheten. Dette budskapet er ikke vårt, men Jesu. Og med evig død som resultat for de som mottar merket, ville det være en forbrytelse å ikke hjelpe Ham med å levere dette budskapet. Dette studiet burde antageligvis vært innledet med følgende advarsel: “DJEVELEN ØNSKER IKKE AT DU SKAL LESE OG FULLFØRE DETTE STUDIEHEFTET.” Vennligst les Åp 13,1-8; 14,9-12.16-18, og be at Den Hellige Ånd må gi deg et ærlig og forståelsesfullt hjerte før du begynner på dette oppsiktsvekkende studiet. Last ned nr. 20 21 – USA i profetien! Kan det virkelig være sant? Amerika i bibelprofetiene – absolutt! Når du tenker på det, er det logisk at den mektigste og mest innflytelsesrike nasjonen på jorden vil spille en vital og viktig rolle i de avsluttende og rystende hendelsene ved slutten av denne verdens historie. Men enda flere overraskelser venter deg, ettersom Bibelen avslører hvordan verdens ledende nasjon oppstod, og hvorfor! Les Åp 13,11-18 før du starter på dette studiet, fordi disse åtte versene gir et profetisk bilde av Amerika for de kommende dager. Last ned nr. 21 22 – Den andre kvinnen! ​ Hvert ekteskap må hvile på tillit – og det samme gjelder vårt ekteskapmed Kristus, vi må forbli trofaste mot Ham og Hans ord. Åpenbaringen snakker om Kristi sanne brud, men der er også en annen kvinne som prøver å forføre troende bort fra Guds Ord. Åpenbaringen inneholder et sjokkerende budskap om Babylon, den andre kvinnen. Babylon er falt, og kristne mennesker må flykte fra hennes trolldom eller omkomme! Slik begynner den andre delen i de tre englers budskap. Her vil du lære den virkelige realiteten til det åndelige Babylon og lære hvordan du kan unngå å bli hypnotisert av hennes dødelige skjønnhet … hva kan vel være viktigere? Last ned nr. 22 Se alle 27 studier Mot historiens klimaks

Finnes det fortsatt noe_edited Finnes det fortsatt noe du kan stole på? Redning utenfra Skapte Gud djevelen_edited Gud la planene Er lydighet legalisme Er djevelen sjef Er_de_døde_virkelig_død Englebudskapene Den endelige utfrielsen Den glemte dagen Den andre kvinnen Dyrets merke 1000 år En_forvandlende_kjærlighet Lykkelig ekteskap_edited Redning utenfra_edited Guds store helseplan Hvem er antikrist USA i profetien Vår_tillit_er_til_Gud Saken er avgjort Skrevet_på_steintavler Renhet og styrke Kristi brud Inspirerer Gud astrologer Ingen vei tilbake I rett tid

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN ​ I Åpenbaringen kapittel 14 leser vi om tre engler som forkynner at Gud holder dom. Her ser vi på den første. Den første engel: ​ Åp. 14:6.7 Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» ​ Hva vil det si å «frykte Gud»? Hva har det å frykte Gud med evangeliet å gjøre, og hva har evangeliet med å holde Guds bud å gjøre? ​ «Frykt Gud og gi ham æren » ( Åp 14,7 ) forkynnes i sammenheng med «det evige evangelium ». Erkjennelsen av hva Kristus har gjort for vår frelse resulterer i en positiv respons. ​ I Åpenbaringen henger frykt for Gud og det å gi ham ære, nøye sammen ( Åp 11,13 ; Åp 15,4 ). Det første betegner et rett forhold til Gud ( Job 1,8 ), og det siste viser lydighet mot ham. ​ Å frykte Gud betyr ikke at vi er redd ham, men at vi tar ham alvorlig og gir ham den plass han fortjener i vårt liv. Guds folk i den siste tid er de som frykter Gud (se Åp 11,18 ; Åp 19,5 ). Den som frykter Gud, ærer ham ved sin lydighet ( 5 Mos 5,29 ; Fork 12,13 ) og avspeiler hans karakter ( 1 Mos 22,12 ). ​ Motivet for å frykte Gud og gi ham ære er at timen da han skal holde dom, er kommet ( Åp 14,7 ). Dommen her er dommen før Jesu annet komme. Formålet med denne dommen er å se om vi virkelig tjener Gud (dette ses av våre gjerninger). Når dommen er slutt, er hvert menneskes skjebne avgjort ( Åp 22,11 ), og Jesus kommer og lønner den enkelte etter hans gjerninger ( Åp 22,12 ). ​ Dommen i Åp 14 er en del av evangeliet. For dem som har et rett forhold til Gud, er dommen godt nytt: Den betyr frelse og frihet. Men den er dårlig nytt for de utro. Budskapet om den kommende dommen er et kall om å vende om til Gud, for Gud vil ikke at noen skal gå til grunne, men at alle skal nå frem til omvendelse ( 2 Pet 3,9 ). Åpenbaringen viser at den avgjørende problemstillingen i jordens siste krise vil være tilbedelse og lydighet mot Gud ved å holde hans bud ( Åp 14,12 ). Verdens befolkning vil bestå av to grupper: de som frykter og tilber Gud, og de som frykter og tilber dyret. ​ Tilbedelse står sentralt i de fire første budene ( 2 Mos 20,3-11 ). Åpenbaringen tyder på at disse budene blir tegnet på troskap mot Gud i den siste krisen. Den siste konflikten mellom Kristus og Satan vil dreie seg om tilbedelse og de første fire budene. ​ Hovedspørsmålet i den siste krisen understrekes av den andre formaningen i det første englebudskapet. Kallet om å «tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder» ( Åp 14,7 ) er en henvisning til det fjerde bud ( 2 Mos 20,11 ). Dette viser at kallet om å tilbe Skaperen er gitt i sammenheng med sabbatshelligholdelse. I budet, som i resten av Bibelen, henger sann tilbedelse sammen med den riktige hviledagen. Den syvende dag er et tegn på vårt forhold til Gud ( 2 Mos 31,13 ; Esek 20,12 ). Den første engelens budskap viser at verdens mennesker vil bli kalt til igjen å tilbe Gud som skaper og la ham få sin rettmessige plass i deres liv. «Feiringen av den falske sabbaten i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde bud, vil være en lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud vil være en lojalitetserklæring til Skaperen. Mens den ene gruppen godtar tegnet på troskap mot jordiske makter, og dermed tar «dyrets merke», velger den andre gruppen lojalitetstegnet på Guds autoritet og får dermed «Guds segl.» – Alfa og Omega, bind 8, side 109–110 ​ Andre og tredje engel kommer!

Velkommen til bibelnett.no Websiden for deg som oppriktig ønsker å forstå Bibelen, eller som bare er nysgjerrig på hva som står i den. ÅPNE SIDEN